Etter noen år med turer i Myrkdalen og økt skiglede for store og små, besøk hos venner på Kvamskogen og minnene fra barndommen i Furedalen som strømte på, begynte vi å drømme om egen hytte på Kvamskogen.
Vi har fulgt med markedet i flere år og låst oss i noen kriterier: ski in-ski out (pluss minus antall stavtak), vann, kloakk og strøm, noen form for kjøkkenfasiliteter, 2 soverom + evt. hems. Tenkte vi ikke var så kresne... Gode ungdomsminner fra svigers sin Hardangerhytte anno 1985 frem til undertegnede også hang med på slep i den spede start av voksenlivet, hjalp oss å se forbi dårlig standard, sennepsgul furu og mer eller mindre morsomme løsninger og plantegninger.
finn.no er blitt saumfart daglig i minst et år, meglere kryssforhørt, hytteeiere utspurt og (skam)bud gitt. Forrige helg var vi på visning og ble med i en reell budrunde på nok en Hardangerhytte fra samme tid. Den skjøt i været; kr. 500.000 over takst. Okey, løpet er kjørt - det var tross alt litt å gjøre i den hytten også...
Noen dager gikk og noe skuffet surfet vi likevel videre. Den høye prisen gjorde oss nysgjerrig på hva tomter og ferdihytter lå på.
Grunneier ble kontaktet og hadde mange tomter. Ligeså hadde en tilfeldig selger på finn.no, og detektivarbeid ble igangsatt igjen. Festetomt, reguleringsplaner, byggegrense, påkobling, parkering, skiløyper, vannfall, byggelån, pantsetting, planering, betongsåle o.l. var ord som svirret om kapp med skumle 7-sifrede beløp i mannens hode dag og natt (heretter navngitt Furukong(l)en).
Parallelt skrollet vi markedet for ferdighytter - Saltdalshytta, Familiehytta, Ranahytta, Eikås, Hellvikhus, Norgeshus osv.
Regnestykket tilsa at det fantes en hårnålsvid mulighet!!! Vi var villig til å ofre, villig til å vente, villig til å håpe - på muligheten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar